Kirsten Braten Berg - På gjensyn, lille venn (English translation)

Norwegian

På gjensyn, lille venn

Kom bort til vinduet, du kjæreste.
Jeg skulle likt å lese din hånd.
Jeg trodde jeg var et slags sigøynerbarn,
før jeg lot deg ta meg hjem.
 
På gjensyn lille venn.
På tide du og jeg fikk le og gråte,
gråte og le av alt igjen.
 
Du vet at jeg har det godt hos deg.
Men du gjør at jeg glemmer så mangt.
Jeg glemmer å be for min engel.
Og da glemmer englene å be for oss.
 
Jeg var nesten ung da jeg møtte deg,
dypt i en liljehvit park.
Knelende gikk vi i mørket inn,
mens du knuget meg som et krusifiks.
 
På gjensyn lille venn.
På tide du og jeg fikk le og gråte,
gråte og le av alt igjen.
 
Dine brev de forteller du er hos meg nå.
Så hvorfor er jeg ensom da?
Jeg står ved et stup, og ditt fine spindelvev,
det fester mine føtter til en sten.
 
For jeg trenger den varmen du skjuler nå.
Jeg er kald som barberblad av stål.
Du dro da jeg fortalte hva jeg pønsket på.
Jeg sa aldri at jeg hadde mot.
 
På gjensyn lille venn.
På tide du og jeg fikk le og gråte,
gråte og le av alt igjen.
 
Å du, du er en fin en, du!
Jeg hører du igjen har skiftet navn.
Og nå som jeg har klatret hele fjellet opp,
for å skylle mine øyne i regn.
 
På gjensyn lille venn.
På tide du og jeg fikk le og gråte,
gråte og le av alt igjen.
 
Submitted by Ingrid Nybakk on Mon, 24/10/2016 - 13:03
Align paragraphs
English translation

Goodbye, little friend.

Come over to the window, dearest.
I would've liked to read your hand.
I thought I was a kind of gypsy child,
before I let you take me home.
 
Goodbye little friend.
About time you and I got to laugh and cry,
cry and laugh at everything again.
 
You know I feel good with you.
But you do so I forget so much.
I forget to pray for my angel.
And then the angels forget to pray for us.
 
I was almost young when I met you,
deep in a lily white park.
Kneeling we walked into the darkness,
while you clutched me like a crucifix.
 
Goodbye little friend.
About time you and I got to laugh and cry,
cry and laugh at everything again.
 
Your letters they tell me you are with me now.
So why am I lonely?
I stand by a cliff, and your fine cobweb,
it attaches my feet to a rock.
 
Because I need the warmth you're hiding now.
I am cold as razor blades of steel.
You left when I told you what I had in mind.
I never said I had the courage.
 
Goodbye little friend.
About time you and I got to laugh and cry,
cry and laugh at everything again.
 
Oh you, you are a nice one, you!
I hear you have changed your name again.
And now that I have climbed all of the mountain,
to rinse my eyes in rain.
 
Goodbye little friend.
About time you and I got to laugh and cry,
cry and laugh at everything again.
 
Submitted by And122 on Wed, 02/11/2016 - 17:20
Added in reply to request by SaintMark
See also
Comments