Eg va' meg så liti ei møy
Mi moder ho monne på barnseng døy.
Mi stimoder skapt meg i gangari grå
Så sendte ho meg ti kongens går
Så skapte ho meg i eit liti svær
Under lie
Ho bau meg fara i mannefær
Mæ soli skin ho så vie
De totte mi stimoder vere vest
Under lie
At alle dei gillaste bruka meg mest
Så skapte ho meg i ein ulve grå
Under lie
Ho sa' at eg sille på skogjen gå
Mæ soli skin ho så vie
Ho sa at eg sille ikkje få bot
Før eg fekk drukkjin min broders blod
Så reiv eg ut hennes vistri sie
Så hennes blod de sprang så vie
Så reiv eg ut hennars hjarterot
Så eg fekk drukkji min broders blod
Nie møyar dei rei i ring
Mi stimoder rei innar i kring
Så tok eg hennar kåpa blå
Og rykte eg hennar av gangaren grå
Så reiv eg ut hennes vistri sie
Så hennes blod de sprang så vie
Så eg fekk drukkji min broders blod
Så hennes blod de sprang så vie
Så reiv eg ut hennars hjarterot
Så reiv eg ut hennars hjarterot
Så reiv eg ut hennes vistri sie
Så hennes blod de sprang så vie
Så reiv eg ut hennars hjarterot
Så eg fekk drukkji min broders blod
Så eg fekk drukkji min broders blod
I took the bits sung by the choir from other verses of the same ballad the whole text comes from: "TSB A 19", aka "Møya i ulveham"
https://www.bokselskap.no/boker/naturmytiskeballadar/tsb_a_19_moyaiulveham
https://www.dokpro.uio.no/ballader/tekster_html/a/a019_003.html