✕
Original lyrics
Barndomsminne frå Nordland
Å eg veit meg eit land
Langt der oppe mot nord,
Med ei lysande strand
Mellom høgfjell og fjord.
Der eg gjerne er gjest,
Der mitt hjarta er fest
Med dei finaste, finaste band.
(REF:)
Å eg minnest, å eg minnest,
Å eg minnest så vel dette land
Å eg minnest, å eg minnest,
Å eg minnest så vel dette land
Og eg lengtar så tidt
Dette landet å sjå,
Og det dreg meg så blidt
Når eg langt er ifrå.
Med den vaknande vår
Vert min saknad så sår,
Så mest gråta,
Mest gråta eg kan.
SaintMarkTranslation
Childhood Memory From Nordland
Oh I know of a land
Far up there in the north
With a shining shore
Between high mountain and inlet
Where I'd gladly be a guest
Where my heart is attached
With the fairest, fairest dales.1
Oh I remember, oh I remember
Oh I remember so well this land
Oh I remember, oh I remember
Oh I remember so well this land
And so often I long
To see this land
And it pulls me so merrily
When I am far away
But in the wakening spring
My yearning becomes so aching
That almost weep,
Almost weep I can.
- 1. The word "band" here refers to the points where dales meet (the "bonds" that bind them together).
AndrevenNorwegian Folk: Top 3
| 1. | Rolandskvadet |
| 2. | Mitt hjerte alltid vanker |
| 3. | Gjendines bådnlåt |
Comments
About translator
